Hilde Østby skreiv i kritikken i Aftenposten:
«Regissøren jobber med teksten og mot den, sånn at alle konflikter skrus opp, mens alvoret og kjærlighetskampen river gjennom de tre forestillingene med stor kraft. Kameramannen som følger skuespillerne over alt og kringkaster til tre store skjermer som omgir scenen, gir assosiasjoner til vår tids sosiale medier. Alt skal frem, alt skal deles. Hele scenerommet brukes, også administrasjonen bak hovedscenen, som vi ser via det håndholdte kameraet. Ansatt-toalettet er med noen få tente lys blitt forvandlet til Nidarosdomen. Garasjen og bakgården brukes. Det er svært urealistisk teater, og helt realistisk, samtidig, på en merkelig måte. (…)Til sammen er dette blitt et ni timer langt teatermaraton og en bragd, et nytt storverk bygd på et storverk.»
Dei andre nominerte til teaterkritikarprisen er kunstnarleg lag og ensemblet til Døden på Oslo S og Kate Pendry for My Dinner With Putin.