Ein kjærleikstrilogi mellom svevn, draum og vaken tilstand

Huslause og svevnlause vandrar den høggravide Alida og barnefaren Asle rundt i det regntunge Bjørgvin. Dei har måtta forlate heimbygda, og no er tida for at ho skal føde komen, men ingen vil gje dei husrom. I desperasjon tyr det unge paret til drastiske løysingar, som dei seinare blir stilte til ansvar for.

Eit teaterstykke er eit utstrekt diktfor meg.

Jon Fosse

I regissør Luk Percevals dramatisering av Trilogien har han vald at Ales, Alida si dotter og hovudpersonen i siste romanen, Kveldsvævd, er ein gjennomgåande karakter. Ales nøstar opp historia om Alida og Asle, og prøver å setje saman puslespelbitane frå sitt eige liv og liva som blei levde før ho blei fødd.

Regn, vatn, hav og båtar
I Jon Fosses meisterverk, Trilogien, er båtreisa sentral. Dei dramatiske månadane i Bjørgvin, der både sonen deira Sigvald blir fødd og Asle må bøte med livet, startar og sluttar med ei båtreise. Og Bjørgvin, Vestlandet, og det alltid nærverande havet, er bakteppet. Scenograf Annette Kurz har også tatt utgangspunkt i båtar når ho har laga scenebilete til framsyninga.
- Regn, vatn, hav og båtar. Det er viktige element i Trilogien. Både som eit bilete eller eit symbol, men også som ein konkret båt. Båtar fortel ei historie om dei som må flytte på seg heile tida, dei heimlause og dei foreldrelause, liksom Asle og Alida. Og sjølvsagt om dei som lever av havet.

Europeisk stjerneregissør endeleg i Noreg

Alle som kjenner Fosse veit at repetisjonar, både språkleg og tematisk, er attergangarar i forfattarskapen hans. Repetisjonane som er lette å få auge på også i Trilogien. Sjølv om den tredelte romanen er ei slags krimgåte, er det også ein slektsroman. Ei forteljing som går gjennom generasjonar, der vala ein generasjon tar repeterer seg i den neste. Desse repetisjonane var noko av det som gjorde at Perceval kjende at han måtte gjere trilogien.
- -Eg hadde gjort
Draum om hausten i München, og var vel kjend med Fosse. Men når eg las Trilogien kjende eg med ein gong ein sterk samanheng mellom mitt eige liv og Fosses tekst. Desse repetisjonane kjennest uunngåelege, det er som om jo meir ein går inn i framtida, jo meir blir ein dradd tilbake i fortida. Ein tenkjer at no gjer eg noko heilt nytt, men eigentleg gjer ein det same igjen og igjen og igjen og igjen seier regissør Luk Perceval.

A romantic trilogy about sleeping, dreaming and wakefulness 

Homeless and unable to sleep, Alida and Asle wander around Bergen in the rain. They were forced to leave their village and now she is about to give birth, but no-one will give them shelter. In desperation they resort to drastic solutions which subsequently they will be held responsible for as they proceed.

“Fosse is unique because he has created a language for unspoken words”, says the Belgian Director Luk Perceval. According to Jon Fosse, Director Luk Perceval’s production of Dream of Autumn in Munich (2002) is one of the best productions he has ever seen of one of his works.
Jon Fosse was awarded the 2015 Nordic Prize for Literature for his trilogy.