Olav har sett djupe spor etter seg i norsk scenekunst med dei vakre og prislønte scenografiane og kostyma sine. På Det Norske Teatret har han signert tolv scenerom, og det trettande blir Søstrene, som får premiere på Hovudscenen 5. september. Olav har levert skisser og teikningar, sjølve arbeidet med å ferdigstille produksjonen blir teke hand om av lysdesignar Norunn Standal.
Olav Myrtvedt blei fødd i Bergen i 1964 og vaks opp på Finnbergåsen og seinare Breistein i Åsane, men var resten av livet mest knytt til familiens feriebustad på Fløksand i Meland /Alver på Vestlandet.
Etter utdanninga på Kunsthåndverkskolen og seinare scenografistudie ved Danmarks Designskole, gjorde Olav scenografi og kostymedesign for tallause teaterscener i inn- og utland. Produksjonen var omfattande, og dans, samtidsteater og klassikarar blei formgitt for scenen, m.a. Shakespeares En Midtsommernattsdrøm på heile fire ulike teater og scenografien til fleire urpremierar av Jon Fosse, som Namnet, Natta syng sine songar og Draum om hausten. I 2003 representerte han Noreg på den prestisjefylte scenografimønstringa Praha-Quadrennialen med fleire av desse produksjonane, i tillegg til Sonen som hadde premiere på Scene 2 på Det Norske Teatret same år. I 2011 fekk han den danske Reumert-prisen for scenografien til Helligtrekongersaften på Aalborg Teater, og i 2016 Heddaprisen for scenografi og kostymedesign til Vår Ære/Vår Makt på Den Nationale Scene der juryen understrekte måten han tok i bruk og utvida scenerommet på.
På Det Norske Teatret har han hatt ansvar for ulike framsyningar gjennom heile sitt virke. Mange vil hugse dei vakre sceneromma frå Romeo og Julie i Maren Bjørseths regi, sceneromma til Goksøyr & Martens i framsyningar som 11 år, Dottera og Bror. På Hovudscenen fekk han særleg merksemd for sitt gjennomtenkte konsept i David Bowie-musikalen Lazarus og den leikne forma som omslutta forteljinga om den store finansielle kollapsen i den kritikarroste framsyninga Lehmantrilogien – også den i samarbeid med regissør Maren Bjørseth.
Olav var så lett å like av alle, ein smilande og omgjengeleg mann som så alle rundt seg. Det blir sagt at scenekunstnarar er i arbeidet sitt slik arbeidet er i dei, og dette er så sant om Olav. Scenografien hans var og er umiskjenneleg i stilen, og det same gjaldt han sjølv: varm og direkte, nøyaktig og alltid til stades, med eit scene- og hjarterom som hadde plass til alle.
Vi er takksame for å ha kjent Olav, og for alt han har gjort for norsk scenekunst.
Kjelde: Minneord over Olav Myrtvedt, publisert i Bergens Tidende, mai 2026.