Ei forteljing om kjærleiken mellom ein mann og bikkja hans, om blodhemn og den rastlause ventinga.

Skote hunden, seier eg. Og eg ser ho stå og sjå ned. Hunden kan ikkje vere drepen, det går ikkje an å drepe hundar. Ho seier at hunden er skoten. Nokon har drepe hunden. Han har skote hunden og han skal døy. I kveld skal han døy.

Jon Fosse har sjølv sagt dette om hunden som motiv: «Eg trur at hunden har noko med språklaus forståing å gjere, og eg prøver vel kanskje å nærme meg, å skrive fram, ei slags språklaus forståing for eksempel i pausane i stykka. Når dette er sagt, høyrest det litt feil ut. Eg trur vi må vere opptatt av noko, vente på noko, på Hunden, på Gud, på Kjærasten, på Godot.»

Ein mann lever aleine med hunden sin, ein eller annan stad i eit sjøsamisk kystsamfunn. Relasjonen mellom mannen og hunden er sterk og kjærleiksfull. Men så drep naboen hunden. Og mannen drep naboen. Og så kan hunden komme er eit eit psykologisk drama, der Jon Fosse lar publikum ta del i mannens innarste tankar og kjensler i ein krisesituasjon, der heile livet står på spel.

Med
Egil Keskitalo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Nils Henrik Buljo
Scenespråk
Nordsamisk, teksta til norsk

Bohtos dál dat beana

Ráhkisvuođamuitalus muhtin olbmá ja su beatnaga birra, mávssaheami ja mášohis vuordima.

Beana báhččon, logan, ja oainnán su čuožžume ja guovlá vulos. Ii beana sáhte leat báhččon, beatnagiid ii sáhte goddit. Son lohka beana lea báhččon, muhtin lea goddán dan. Son lea báhčán beatnaga ja son galgá jápmit. Dán eahkeda galgá son jápmit.

Jon Fosse lea ieš lohkan ná fáttá beatnaga birra. “Mun doaivvun beana lea juoga dego gielahis áddejumi birra sáhkan, ja mun geahččalan várra čállit dan čuvgehusa gielalaš ipmárdussii bihtá bottožin. Go dan čuoččuhan, de aŋkke orro boastut. Mun doaivvun mii fertešeimmet beroštit mas nu, ja vuordit juoidáid, nugo Beatnaga, Ipmila, Ráhkkása, Godota.

Čájálmasas muitaluvvo muhtin dievddu birra gii eallá okto iežas beatnagiin. Dáhpáhusaid leat heivehan muhtin mearrasámegilážii. Muitalusas vuhtto dievddu ja su beatnagis hui garra ráhkisvuohta ja oktavuohta, muhto álggu rájes rievdá dilli ja váttisvuođat čuožžilit. Jon Fosse čállá psykologalaš drámá, ja juohká dakko bokte dievddu jurdagiid ja dovdduid dan roassodilis go dievddu leahkin orro mannamin endorii.

Neavttárat Egil Keskitalo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Nils Henrik Buljo

Finn ut meir