Eit stykke om stille, om å klamre seg til vatn, om mogelegheita av å nå fram, og om lengsla etter å vere overalt – bestemt og ubestemt på same tid.

Vi møter to menneske i ein båt. Saman forsøker dei å skape igjen seglturen som enda fatalt for den eine.

Om det ein ikkje kan tale, må ein teie, blir det sagt. Men kva når verda berre skravlar, jagar etter vind til språket blir støy og orda ein vond vegg, både i oss og mellom oss?

I denne versjonen er Fosses to eldre menn bytt ut med to unge kvinner. Kanskje gjer det framsyninga både meir spesifikk og meir allmenn på same tid?

Eg er vinden blei laga av avgangsklassene for regi og skodespel ved Kunsthøgskulen i Oslo, i samarbeid med scenografilinja ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad og komposisjonsstudiet ved Noregs musikkhøgskule. Etter uteksamineringa har studentane teke opp at framsyninga under namnet Kandidatene og tilpassa ho til Scene 3.

Finn ut meir