Den siste kongsfesten

  • Scene : SCENE 2
  • Pris frå: 200 ,-
  • Premiere: 27. april 2018

Kva skjer når fortida kjem for å ta deg? Når dei daude står opp for å ta fatt på dei uløyste oppgåvene og historia gjentar seg igjen og igjen?

Kva skjer når fortida kjem for å ta deg? Når dei daude står opp for å ta fatt på dei uløyste oppgåvene og historia gjentar seg igjen og igjen? Den siste kongsfesten går føre seg i ein liten by i det austerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet. Skota i Sarajevo ligg eitt år tilbake i tid og Den første verdskrigens brutalitet omkransar festplassen der byens borgarar har samla seg til den årlege hausttakkefesten til ære for landets store helgenkonge, Sankt Stephan. Her møtest alle som likeverdige og kastar seg ut i feiringa. Blant desse er Janez (Oddgeir Thune) som har fridd til Anka (Charlotte Frogner) og fått nei. Fortvila og full henger han seg i byens bordell.

Gjengangarar

Men Janez nektar å gi opp. Han har lyst på henne og må berre prøve ein gong til. Som ein levande død kjem han gåande tilbake til festen, klar for ein ny runde. Der hamnar han straks i eit trekantdrama, og må sjå seg slått igjen. Det som skal vere ei folkeleg feiring med gateseljarar, sirkus og drikkeboder blir i staden skildra som ei grotesk verd på veg utfor stupet.

I denne delen av Europa har gjenferda eller gjengangarane komme og gått langt hyppigare enn hos oss. Kanskje lever dei tettare på vissheita om at historia gjentar seg og at dei døde stig opp med jamne mellomrom for å hemne seg? Eller for å fullføre verket?

Kaos og uorden

Ivica Buljan, dramasjef ved Nasjonalteateret i Zagreb og ein anerkjent regissør i heimlandet, skal setje i scene dette stykket som blir rekna til ein av dei sentrale klassikarane i Kroatia. Den siste kongsfesten er skrive av ein av landets mest kjende dramatikar, Miroslav Krleza, som levde frå 1893 til 1981. Gjennom sitt lange liv opplevde han store og dramatiske endringar i det sentrale Europa på kroppen. I dette tidlege stykket skildrar han med nesten profetisk skarpheit korleis alliansane i det gamle konge- og keisardømet kollapsar og kaos og uorden gjennomsyrer stykket som er eit av hans mest kjende ekspresjonistiske verk.

 

Prosjektet er ein del av ETC-prosjektet Drama Goes Digital, der Det Norske Teatret samarbeider med Nasjonalteatret i Kroatia, Hrvatsko Narodno Kazalište i Zagreb, og forskar i ny teknologi. Erik Ulfsby skal på same tid og som ein del av det same prosjektet setje opp Peer Gynt i Zagreb.